Kamp

Fron Fotball - Kongsvinger

Tid: 

18/09/2016 - 10:00
Ferdig

Klasse: 

J16

Type: 

1.div

Bane/Sted: 

Kåja Idrettspark

Lagleder: 

Jonny Tungen

Resultat: 

0-2

Mål styrer kamper!

Som forventet ble det en tøff kamp mot Kongsvinger, og dessverre for vår del så endte det med tap 0-2, etter en ikke altfor velspilt kamp. Men kampen kunne vippet begge veier, og sjøl om vi denne gangen ikke skal si at det er et lite under at vi ikke leder til pause, så hadde vi i hvert fall helt opplagt fortjent å lede til pause. Men som det heter, mål styrer kamper, og denne gangen hadde Hedmarkingene marginene på sin side og dro hjem til Vinger med tre poeng i bagasjen.

Første omgang startet imidlertid bra for vår del, der vi grep initiativet i kampen og vant den viktige krigen på midten. Det var ikke slik at vi storspilte, men vi vant de avgjørende duellene og hadde stor fart i lengderetning når vi fikk rommene vi ønsket oss, samtidig som vi stengte av alt av rom defensivt og slapp ikke KIL jentene til noen farligheter foran eget mål.

Og halvveis ut i omgangen tror vi alle at vi får lønn for strevet. Anna vinner ballen 30 meter inn på vår banehalvdel, litt til høyre i banen, og slår en perfekt pasning i bakrom på Sofie som har startet like perfekt og parkerer alt av forsvarspillere. Sofie gjør også alt riktig alene med keeper, der hun drar keeper til høyre og setter ballen til venstre – men ballen treffer stolperota og går på innsiden av keeperen langs mållinjen før den klareres til corner. En meget stor sjansen som hadde fortjent en bedre skjebne. Påfølgende corner gir oss nok en ny stor sjanse der vi er flere som kan score fra kloss hold, men ballen vil ikke i mål.

Så skjer det som ofte skjer i fotball. Kongsvinger får en kontring, som ender i en corner på vår venstre side. Corneren slås litt kort inn 10-11 meter fra vårt mål, hvor en KIL jente får stå uhindret og styre ballen i lengste hjønre. På denne corneren «sover vi» dessverre litt, der flere ikke markerer motspillere og vi er avventende med hensyn til å komme opp i umarkert spiller når corneren slås. Litt synd, spesielt med tanke på at vi forsøkte å prate om dette før kampen, men allikevel så skjedde det altså – og det er dette som er forskjellen på å spille mot de bedre lagene, og de lagene vi har møtt de første rundene i høst. De bedre lagene bruker de øyeblikkene vi sovner lit, til å få marginene på sin side.

Så fortsetter vi å styre førsteomgangen sjøl på 0-1, men vi kan også se at Kongsvinger strammer til i bakre firer og gir oss mindre og mindre rom – samtidig som vi med det blotte øyet kan se at vi faller kraftig i pasningskvalitet de siste 10 minuttene av omgangen. I tillegg blir det altfor ofte slått direkte på Sofie, som ikke har bakrom og som har to sterke stoppere rundt seg hele tiden. Omgangen ebber derfor ut med 0-1 til Kongsvinger.

I andre omgang har vi lite å tape, og vi ønsker å skape større trykk på motstanders bakre firer – særlig hensyntatt det at Kongsvinger i første omgang ikke var en reell trussel offensivt, bortsett fra corneren de scorer på. Vi løfter derfor Anna frem i mellomrommet som en hengende spiss, og legger om til 4-4-2. Imidlertid så ga ikke dette nevneverdig suksess, og slo nesten motsatt vei, da vi tapte kampen på midtbanen og lot Kongsvinger helt ta over føringen av kampen. Og i andre omgang er vi etterhvert langt fra det nivået vi ønsker å være, og skaper svært få sjanser. Når det er sagt, så er de sjansene vi får såpass store at vi burde absolutt ha fått uttelling. Men igjen så viser Hedmarkingene seg som svært effektive, og får 0-2 på et litt tilfeldig skudd fra 25 meter ca 20 minutter ut i omgangen, noe som også blir sluttresultatet.

At vi la om til 4-4-2 kan ha noe å si for hvordan vi faller så lavt i andre omgang, fordi at vi som sagt ikke lenger evnet å henge med i bevegelsene/forskyvningene i midtbaneleddet til Kongsvinger med kun to spillere sentralt. Men mest av alt så handler det om følgende etter mitt syn:

  1. I første omgang, sjøl om vi styrer kampen, så må vi være så ærlige å si at ikke alle er villige til å ta den tøffe jobben som kreves når vi møter motstand som Kongsvinger. Kanskje er det feil å si villige, og at det er mer riktig å si at vi ikke er vant med å ta denne tøffe jobben. Poenget er uansett at det blir for mange løp hos enkelte på rask jogg, og flere dueller der vi går inn med rygg og hoft – i stedet for å gå inn i duell med øyner på ball – noe som gjør situasjoner for tilfeldig, og vi kan ikke helt stole på hverandre. Med andre ord så blir vi passive.

    Det blir ikke synlig mot Eidskog og Nordre Trysil, men det blir ekstremt synlig i går – da vi er avhengig av at alle 11 er på høygir i 2x40 min for å henge med KIL jentene og skape det trykket vi ønsker. Og når det blir noen som ikke holder det på spurt/sprint, så betyr det også at andre må dekke rommene defensivt, og offensivt så blir vår kraft konsentrert rundt noen få spillere som på en måte får alt ansvaret.

    Og når noen må ta oppgaver for andre på en bane som er 106x68 meter så vil de etter hvert løpe seg tomme – noe jeg tror skjedde i går. Det er fakta, at skal vi ha mulighet til å henge med lag som Kongsvinger, så må vi ha en «giring» som tilsier at nær sagt samtlige spillere går av banen med krampetendenser når det er slutt – og det nivået tror jeg flere var langt unna i går.
     
  2. Og så savner jeg variasjon i spillet vårt, variasjon mellom å bruke mellomrom, bakrom og kanter. Denne kampen, som ofte før mot hardere motstand, så ender vi for ofte opp med å slå den «enkle» pasningen i bakrom hvor vi håper på et «mesterstykket» av både pasningslegger og spiss hver gang. Det er flere årsaker til dette i går tror jeg, og blant annet så fikk vi for lite kraft i løpene våre på kant, og kantene kom derfor ofte ikke i posisjon offensivt.

    Men det viktigste tror jeg er at vi ikke er godt nok orientert sentralt, og fokus blir bare på å vinne ball, for så forsøke en bakromspasning gang på gang. Vi tar liksom bort en hel dimensjon i spillet vårt, og det gjør det mye enklere for motstander å stå solid med en bakre firer - og nærmest vente på bakromspasningen. Jeg tror at hadde vi sentralt klarte å jobbe bedre med orientering i forkant, og gjennom det sett mulighetene for kombinasjonsspill på midtbanen med trekanter for å spille oss igjennom midtbaneleddet hos motstander, så ville vi oppnådd minst fire helt essensielle «gevinster» i kampen:

    a) vi hadde fått større variasjon i spillet ved å bruke både mellomrom og bakrom, og gjort det vanskeligere for KIL å forsvare seg,

    b) vi hadde fått flere spillere inn i mellomrommet, og fått overtallsituasjoner mot deres bakre firer,

    c) vi hadde fått hvile mer med ballen i beina, og sluppet å løpe så mye for å vinne igjen ball gang på gang,

    d) vi hadde klart å  skape OG holde et større trykk på motstanderen jevnt over hele kampen – fordi at ved hele tiden å søke et bakrom, som nødvendigvis må være pasninger med høy risiko – så blir det fort for tilfeldig til å skape et jevnt trøkk. 

    Men det hører også med til historien her, at Ingrid som stort sett har spilt i en av våre indre løper roller i fire år ikke spiller denne kampen. Med det mener jeg ikke å poengtere at Ingrid er så mye bedre enn andre, men en sentral midtbane må balanseres på flere vis, hvis man har ambisjoner om å hevde seg i en J16 Eliteserie.

    Hos oss er det Regine som er den store ballvinneren, og proppen i vårt defensive arbeid. Anna er den som kan bryte igjennom midtbaneleddet hos motstanderen med ball, og true mellomrom i stor fart – altså skape ubalanse hos motstander. Hanne er den som i sin ytre «sentrale» posisjon får nok rom til å kunne tre bakromspasningene med vinkel fra djupt i bana når motstander står høyt med bakre firer. Og Ingrid har vært den som alltid har oversikt, og som evner å variere spillet vårt i større grad mellom kort og lang, og ofte setter kombinasjonsspill/trekanter i midtbaneleddet, noe som gjør at vi spiller oss igjennom motstanders ledd og får overtall mot motstanders bakre firer.

    Dette har vært en helt bevisst balansering av vår midtbane over flere år, og når ei jente plutselig er borte, så er det ikke enkelt å bare komme inn som ny og gjøre samme jobben – og spesielt ikke da vi møter lag som Kongsvinger – til det er vi rett og slett ikke mange nok som spiller fotball i dalen.

Det ble mye på disse to punktene, men det er viktig å huske på at jeg ikke skriver dette for å angripe noen eller at det skal være sett på som negativ kritikk. For vi skal også huske på at det er mot alle odds at vi hevder oss som vi gjør på dette nivået, og vi har egentlig ikke lov til å være skuffet uansett. Men samtidig så vet jeg at ambisjonene i dagens «J16 Elitestamme» er høye - og jeg vet at det kommer opp en gjeng meget sultne 2002 modeller, som sammen med gjenværende 2001 modeller – har ambisjoner om å ta opp arven etter dagens generasjon. Og derfor så håper jeg at dette sees på som læring og konstruktiv kritikk, og gir grobunn for ytterligere motivasjon.

Og det er jo ikke slik at kampen i går er dårlig, det er bare at vi møter god motstand, og vi må være helt helt på topp for å ta disse kampene. Det var vi ikke helt i går som lag. Men også flere lyspunkt, og spesielt synes jeg det er morsomt å se utviklingen til Oda Brende for tiden. En 2002 jente som har fått flere innhopp i høst, og på J16 Elite har vist at hun har mye av det som skal til for å utvikle seg til en veldig god fotballspiller. God motorikk, god balanse, råskap i duellene, god spilleforståelse – og ikke minst vilje til å jobbe på høy intensitet så lenge det går. Så er det ikke alltid at de fysiske egenskapene enda holder mål, når Oda møter sterke sekstenåringer eller intensiteten blir for høy over tid. Men det er mye bedre å jobbe så tøft i kortere perioder, der man tømmer seg totalt og får litt juling i dueller, enn å være på 95% over lengre tid. Det er bare slik man kan utvikle sine ferdigheter til å håndtere kamper på dette nivået.

Ellers så gjorde Kaptein Regine, Anna og Hanne en «mannsjobb» jobb som vanlig, og var særdeles sterke og gode den halvtimen vi var gode – men de løp mye og ble etter hvert slitne – noe som også gikk utover vårt spill med ball i andre omgang. Defensivt var Malene og Sara frontfigurer, og tok noen tøffe dueller med løpsvillige og aggressive KIL spisser. Malene er nå helt kvitt ankelskaden sin, og fremstår skarpere enn på lenge – utrolig god som andreforsvarer og vår «propp» i bakre firer. Sara har vært god i hele år, og tross sjukdom i kroppen i går, så var hun nok en gang rå i duellspillet og trygg med ball.

Med dette resultatet så er vi nå avhengig av hjelp fra andre for å være med å kjempe helt inn, og det samtidig med at vi vinner våre kamper fremover. Det siste er jeg sikker på at vi har mulighet til å gjøre, for vi ble plutselig ikke mye dårligere i går. Og hadde vi scoret først, så tror jeg vi hadde tatt seieren hjem – så tett var det. Og jeg håper at dere jenter fortsatt er innstilt på å gi skikkelig motstand til lagene som nå kommer i tur og orden til Kåja, slik at vi ikke gir de lagene foran oss på tabellen noen form for ro. Og det er ikke mer som skal til, enn at Ottestad slår Raufoss på hjemmebane – så er det helt dødt løp igjen, hvor vi er en av kandidatene hvis vi vinner våre kamper.

Det er som er bra med fotball, at det er alltid siste kamp man husker best. Og allerede onsdag får vi en mulighet til å reise kjerringa, og da Toten kommer til Kåja for å måle krefter med oss. Det blir ingen lett kamp, men vi skal i hvert fall gjøre hva vi kan for å få en god opplevelse!!

Startoppstilling: 

Julie Bergum

Elise Teige - Malene L Killi - Sara K Falkenhaug - Julie Berge

Anna Slåen - Regine S Eide (Kap) - Hanne S Torgersen

Marie Slåen - Sofie S Sanden - Oline Aspeslåen

Innbyttere (alle benyttet): 
Martine Sanden
Sandra S Sanden
Oda Brende
Åshild Stenumgaard